Nuestra venganza será la sonrrisa de nuestros niños

Bobby Sands

Se encuentra usted aquí

EH Lagunak (No)

Al Jazeera Inside Story

Norge-EHL - OT, 01/14/2011 - 04:57


Al Jazeera går i dybden om ETAs våpenhvile og dens betydning for framtida i Baskerland. Videoen inneholder intervjuer med:
  • Bill Bond, Spania-korrespondent
  • Inaki Soto, sjefsredaktør i Gara
  • Miguel Rozas, nyhetssjef i El Mundo

Følg fredsprosessen på nett

Norge-EHL - AT, 01/11/2011 - 22:42
Det nye nettstedet Basque Peace Process skal bringe oppdatert informasjon om fredsprosessen og den politiske utviklingen i Baskerland til et internasjonalt publikum.

Det er den baskiske uavhengighetsbevegelsen som har lansert nettstedet Basque Peace Process. Her finner du nyheter, dokumenter, video og kommentarer på engelsk.

«Utallige ganger har vi blitt fortalt at en av våre største utfordringer i forhold til å nå bredere ut er det faktum at det er vanskelig å finne troverdig informasjon om hva som foregår i Baskerland på engelsk. Målet med dette nettstedet er nettopp å bøte på dette», skriver Gorka Elejabarrieta.




Besøk http://www.basquepeaceprocess.info/

ETA erklærer permanent våpenhvile

Norge-EHL - AT, 01/11/2011 - 22:31
I en erklæring sendt til den baskiske dagsavisen Gara mandag 10. januar erklærer ETA at de har innledet en generell, permanent og etterprøvbar våpenhvile.

Meldingen bekreftes av et dokument signert ETA, datert 8. januar 2011, som også er publisert av den spanske avisen El Pais.

Erklæringen tyder på at Europas lengstlevende væpnede konflikt er over. Spanske myndigheter har hittil respondert like lunkent som da ETA erklærte en midlidertidig våpenhvile i fjor høst.



I erklæringen skriver ETA blant annet:
«ETA har vedtatt å erklære en varig og almenn våpenhvile, som vil kunne verifiseres av verdenssamfunnet»

«ETA forplikter seg med dette til en prosess for å finne en varig løsning og for å avslutte den væpnede konfrontasjonen.»Erklæringen kan leses i sin helhet på engelsk her:
ETA declaration (pdf)

rettssak:

Norge-EHL - AZ, 10/27/2010 - 11:16
15 SPANSKE POLITIMENN TILTALT FOR TORTUR

15 medlemmer av det spanske halvmilitære politiet Guardia Civil er tiltalt for å ha torturert to ETA-medlemmer mens de var i politiets varetekt.

ETA-medlemmene Igor Portu og Mattin Sarasola ble arrestert i juni 2008 og senere dømt for et bombeangrep mot flyplassen i Madrid i 2006. De 15 Guardia Civil-medlemmene skal ha torturert og skadet de to etter arrestasjonen. Portu ble innlagt på sykehus dagen etter arrestasjonen med en rekke skader, deriblant et brukket ribbein.

I følge den spanske avisen El Pais nekter samtlige 15 tiltalte straffskyld. De hevder skadene oppsto under et rømningsforsøk.

FN, Amnesty International og andre internasjonale organisasjoner har i en årrekke kritisert Spanias særskilte varetekstordning incommunicado, en ordning der arresterte holdes fullstendig isolert i inntil fem døgn. Fanger i incommunicado får ikke se sin advokat, får ikke tilgang til lege av eget valg og pårørende får ikke vite hvor den arresterte befinner seg.

I rapporten «Report of the Special Rapporteur on the promotion and protection of human rights and fundamental freedoms while countering terrorism» fra 2008 fastslår FNs spesialutsending til Spania, Martin Scheinin, at ordningen legger til rette for tortur.

Expatica Spain: 15 Spanish police on trial for alleged ETA suspect torture

reaksjoner:

Norge-EHL - AL, 09/13/2010 - 22:01
BLANDET RESPONS PÅ ETA-VÅPENHVILE

ETAs ventede våpenhvile-erklæring har fått lunken mottakelse fra spanske myndigheter. Både Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero og innenriksminister Alfredo Pérez Rubalcaba avfeier våpenhvilen som utilstrekkelig. De krever en endelig oppløsning av den væpnede separatistbevegelsen.

Zapatero sier til nyhetsbyrået Reuters:"ETAs erklæring er ikke verdt noen ting. Den eneste avgjørelsen vi vil lytte til er hvis de legger ned våpnene for godt.Om det forbudte pro-uavhengighetspartiet Batasuna sier han:
"De som står på siden av loven fordi de ikke betingelsesløst fordømmer vold er i samme situasjon i dag som før våpenhvilen".Reuters: Spain's PM says ETA must lay down arms

Spansk rett erklærte også flere markeringer i forbindelse med våpenhvilen ulovlige. Batasuna valgte, i strid med sedvane, å avlyse sin demonstrasjon og avholde en innendørs konferanse i stedet.

Den lunkne responsen er imidlertid ikke entydig. I følge den irske Baskerland-eksperten Paddy Woodworth er stemningen i Spanias regjerende parti, sosialdemokratiske PSOE, mer positiv enn partiledelsen har gitt uttrykk for.

Woodworth viser til uttalelsene til Jesús Eguiguren, lederen av PSOEs baskiske avdeling som også har makten i den baskiske sjølstyreregjeringa, 12. september i Madrid-avisa El Pais. I intervjuet staker han ut en optimistisk, men kompleks kurs for en framtidig baskisk fredsprosess. Eguiguren er overbevist om at Batasuna har et oppriktig ønske om å stoppe voldsspiralen i Baskerland og at ETA er tvunget til å følge etter. At El Pais, en avis med tilknytting til PSOE, publiserer et så detaljert intervju akkurat nå viser at PSOE spiller på flere hester og at forhandlinger kan være nært forestående, spår Woodworth.

Irish Times: Paddy Woodworth: Response to ban on Basque radicals' protest augurs well

En som ventes å kunne bli sentral i slike forhandlinger er den sør-afrikanske mekleren Brian Currin. Han meklet under avviklingen av apartheid i Sør-Afrika og seinere i Nord-Irland. Currin er optimistisk:"Jeg er ikke overrasket over at den spanske regjeringen valgte den linjen de gjorde. Deres posisjon har vært at forhandlinger er uaktuelt inntil ETA avslutter den væpnede kampen. Fra deres perspektiv er det nødvendig med en total slutt - en permanent slutt - på voldsbruk.

Jeg tror absolutt vi er nærmere en fredsprosess i Baskerland, og det er ikke bare et spørsmål om å nærme seg en fredsprosess. Jeg tror at disse omstendighetene bringer oss nærmere en fredsprosess som er bærekraftig. En kritisk ingrediens er, etter mitt syn, legaliseringen av Batasuna. Euronews: Interview with Brian Currin on ETA

Andre reaksjoner:

Modkraft: ETA's ensidige våbenhvile

Sinn Féinn: Adams welcomes ETA announcement

The Sydney Morning Herald: Sinn Féin met Basque speratists to push for ceasefire

The Guardian: Gerry Adams: ETA's ceasefire is a political shift

EITB: ETA may make truce permanent, Basque politician says

BBC: ETA's ceasefire: Spaniards react

historisk erklæring:

Norge-EHL - IG, 09/05/2010 - 15:27
ETA ERKLÆRER VÅPENHVILE

Søndag 5. september erklærte den væpnede baskiske separatistorganisasjonen ETA en ensidig våpenhvile i en video sendt til BBC og den baskiske venstreavisen Gara.

Det har lenge vært ventet at ETA skulle erklære våpenhvile i tråd med oppfordringen fra partiet Batasuna. Sistnevnte blir ofte feilaktig regnet som ETAs politiske fløy, til tross for at tidligere forhandlinger har vist at partiet ikke er i stand til å instruere ETA. Likevel har Batasuna, som er forbudt på grunn av sine påståtte bånd til ETA, satt i gang en omfattende demokratiprosess som nå har kulminert med at ETA legger ned våpnene.

I erklæringen sier ETA blant annet:
Without confrontation, it is impossible to overcome denial and stubbornness. In that direction, Eta's hand is held out always.

Eta confirms its commitment to finding a democratic solution to the conflict. In its commitment to a democratic process to decide freely and democratically our future, through dialogue and negotiations, Eta is prepared today as yesterday to agree to the minimum democratic conditions necessary to put in motion a democratic process, if the Spanish government is willing.

We also convey this to the international community and call on it to respond to Eta's will and commitment in order to participate in the building of a durable, just and democratic resolution to the centuries-long political struggle.

(BBCs oversettelse)
- BEGYNNELSEN PÅ EN NY ÆRA

– Fritt Baskerland gleder seg over våpenhvilen og vi håper den vil bety starten på en ny æra i baskisk politikk. Avslutningen av den væpnede kampen danner grunnlag for en avkriminalisering av den baskiske venstresiden og et nytt demokratisk scenario der også
politiske krefter som ønsker baskisk uavhengighet fra Spania får delta, sier Magne Hagesæter.

– Det er Batasunas demokrati-initiativ som har ledet fram til dette. Det viser at Batasuna, til tross for forbudet, er en viktig politisk kraft og at partiet igjen må få adgang til de politiske
institusjonene.

– ETA har altfor lenge fått dominere uavhengighetskampen. Konflikten trenger en politisk og demokratisk løsning. Det legger den baskiske venstresiden nå til rette for. Nå blir det opp til spanske myndigheter å stimulere til at våpenhvilen blir endelig.

– Spania må omfavne våpenhvilen og bidra til en politisk stabilisering. Et viktig steg bør være å tillate en folkeavstemning om de baskiske provinsenes tilknytting til den spanske staten. En slik
folkeavstemning har tidligere blitt forsøkt gjennomført, men blitt stoppet av spanske myndigheter og rettsapparatet, avslutter Hagesæter.

For ytterligere kommentar, kontakt Magne Hagesæter: 95 96 87 60.

Aftenposten: ETA erklærer våpenhvile

VG: ETA erklærer våpenhvile

Dagbladet: Her erklærer ETA våpenhvile

ABC Nyheter: Separatistgruppen ETA erklærer våpenhvile

Gara: Se video av erklæringen

BBC: Les utdrag fra erklæringen

domsavsigelse:

Norge-EHL - AL, 04/12/2010 - 15:39
FULL FRIFINNELSE I EGUNKARIA-SAKEN

De fem tiltalte i Egunkaria-saken ble fikk i dag domsavsigelsen i saken sin, over sju år etter at avisen Egunkaria ble stengt. Rettssaken endte med full frifinnelse.

De fem tidligere redaksjonsmedlemmene i avisen Egunkaria, Iñaki Uria, Juan Mari Torrealdai, Jose Maria Auzmendi, Xabier Oleaga og Martxelo Otamendi var anklaget for å fremme terrorisme «med baskisk språk og kultur som dekke». Avisfolkene risikerte mellom 12 og 14 års fengsel, samt 15 års forbud mot å drive journalistisk arbeid.

Spanias offentlige påtalemyndighet innrømte på et tidlig tidspunkt at det ikke fantes bevis for samrøre mellom avisen og den væpnede organisasjonen ETA. Likevel anla to høyreorienterte foreninger som arbeider med terrorismeproblematikk privat sak mot Egunkaria-staben. Dommeren i saken, Javier Gomez Bermudez , slo i dag fast det klart at anklagene var grunnløse:

«Den redaksjonelle linjen i Egunkaria gjorde det klart at avisen ikke var noe instrument for å begå forbrytelser».

Egunkaria ble startet i 1990 som verdens første baskiskspråklige dagsavis. På ordre fra den spanske spesialdomstolen Audiencia Nacional ble avisen stengt og ti mennesker arrestert i februar 2003, i en operasjon utført av det spanske paramilitære politiet Guardia Civil.

De fem redaksjonmedlemmene som senere ble tiltalt hevdet at de ble torturert mens de satt fengslet under den spesielle varetektsordningen «incommunicado». De har hele veien avvist en hver befatning med ETA. Anklagene om tortur har aldri blitt etterforsket.

EITB: Judge acquits 5 members sentenced on Basque 'Egunkaria' case

Associated Press: Spanish court acquits 5 Basque newspaper executives of belonging to separatist group ETA

Nrk Sámi radio: Skrev på morsmålet - risikerer terrordom

brüssel:

Norge-EHL - AZ, 04/07/2010 - 16:53
BRED STØTTE TIL DEMOKRATISK PROSESS

29. mars lanserte en rekke internasjonale ledere, forskere, politikere og konfliktmeklere en støtteerklæring til den baskiske venstresidens (izquierda abertzale) foreslåtte demokratiprosess.

Erklæringen, som ble lansert under en pressekonferanse i EU-parlamentet i Brüssel, understreket behovet for at alle parter i Baskerland må kunne kjempe for sine politiske mål, så lenge de avstår fra voldsbruk. De undertegnede oppfordret derfor også den væpnede organisasjonen ETA om å erklære en permanent våpenhvile. De skriver blant annet:

«En slik erklæring, med en tilstrekkelig respons fra regjeringen, vil tillate utvikling av nye politiske og demokratiske initiativer, løsninger på eksisterende motsetninger og oppnåelse av varig fred.»

Blant undertegnerne er størrelser som nobelprisvinner John Hume, erkebiskop Desmond Tutu, tidligere generalsekretær i INTERPOL, Raymond Kendall, tidligere president i Sør-Afrika, Frederik Willem de Klerk og seniorforsker John P. Linstrot ved PRIO.

Se video fra pressekonferansen:



Klikk på play-knappen for å starte videoen.

presseklipp:

Norge-EHL - AZ, 03/03/2010 - 16:24
TO ÅRS FENGSEL FOR ARNALDO OTEGI

Tidligere leder av Batasuna, Arnaldo Otegi, ble 2. mars idømt 2 års fengsel og 16 års utelukkelse fra parlamentarisk arbeid i spesialdomstolen Audiencia Nacional.

Otegi ble dømt for «glorifisering av terrorisme» basert på hans deltakelse på en markering for ETA-medlemmet Joxe Mari «Gazta» Sagardui i 2005. Gazta hadde på dette tidspunktet sittet fengslet i over 25 år.

Under markeringen uttalte Otegi at den baskiske venstresiden «skylder de baskiske politiske fangene, flyktningene og kameratene som har falt i kampen, å sloss fram et fritt Baskerland». Disse ordene har altså kostet ham to års fengsel. Dommen er nok et eksempel på hvordan den spanske spesialdomstolen setter ytringsfriheten til side i kampen mot baskisk separatisme.

Arnaldo Otegi var en av dem som ble arrestert da det paramilitære politiet Guardia Civil stormet et fagforeningskontor i Donostia (San Sebastian) tirsdag 13. oktober i fjor. Han er en av den baskiske uavhengighetsbevegelsens mest prominente talspersoner, og en viktig pådriver for en demokratisk løsning på konflikten gjennom forhandlinger.

– En kan ikke straffe de som forsøker å løse konflikten gjennom politiske midler, uttaler generalsekretær i det sosialdemokratiske nasjonalistpartiet Eusko Alkartasuna, Pello Urizar, til den baskiske dagsavisen Gara.

– Det later til å være bestemt på forhånd hvordan dommen skulle være og jeg har inntrykk av at det blir det samme med de andre prosessene, sier Urizar med referanse til kommende rettssaker med liknende tiltaler mot Otegi.

EITB: Basque leftist leader Arnaldo Otegi sentenced to 2 years in prison

BBC News: Spain jails Basque separatist leader Arnaldo Otegi

AFP: Spain jails Basque leader for 'glorifying terrorism'

presseklipp:

Norge-EHL - AL, 02/22/2010 - 09:53
BER ETA LEGGE NED VÅPNENE

I et intervju i den baskiske avisen Berria 21. februar, utdypet Batasuna-veteran Rufino Etxeberria strategien i erklæringen Zutik Euskal Herria, som ble ble vedtatt forrige helg. Intervjuet, der Etxeberria ber den væpnede organisasjonen ETA om å legge ned våpnene for å bane vei for en ny fredsprosess, blir tillagt stor viktighet internasjonalt.

Etxeberria er selv under etterforskning for kollaborasjon med ETA, men blir ansett som en av de moderate lederne i det forbudte Batasuna.

– Vi forutsetter at prosessen må finne sted uten vold, hvilket selvfølgelig betyr at den må finne sted uten væpnet aktivitet fra ETA, sier Etxeberria til Berria.

Etxeberria understreket også at initiativet, som har bred tilslutning fra en samlet baskisk venstreside, innebærer at også den spanske staten avstår fra voldsbruk i tiden framover.

– Det er essensielt at de politiske og sosiale bevegelsene som støtter initiativet går den nye veien sammen. Uten det vil heller ikke den spanske statens posisjoner endre seg, uttaler Etxeberria.

Klassekampen: Foreslår fredsløsning

The Guardian: Basque separatists call on ETA to end terror campaign

Al Jazeera: Basque separatists urged to disarm

Times online: Basque moderate Rufi Etxeberria calls for end to ETA’s 40-year war

Intervjuet med Rufino Etxeberria i avisen Berria (baskisk)

internasjonalt:

Norge-EHL - L, 02/20/2010 - 16:09
GERRY ADAMS APPLAUDERER UTVIKLINGEN I BASKERLAND

Leder i irske Sinn Féin, Gerry Adams, hilser velkommen det nye initiativet fra den baskiske venstresiden, izquierda abertzale.

– Dette er en viktig utvikling som skaper muligheter for å løse konflikten i Baskerland og for en virkelig politisk endring, sier Adams til An Phoblacht.

– Også andre nye utviklingstrekk indikerer venstresidens besluttsomhet til å løse konflikten og oppnå nasjonale og demokratiske rettigheter gjennom fredlige og demokratiske midler.

Gerry Adams spilte en avgjørende rolle i den irske fredsprosessen helt fra starten tidlig på 1980-tallet. Izquierda abertzale ønsker en dialog med spanske myndigheter basert på Mitchell-prinsippene, som ble brukt i Irland. Adams er optimistisk på vegne av den baskiske venstresiden.

– De neste stegene er av avgjørende viktighet, i forhold til izquierda abertzales strategi og den spanske statens respons.

– Jeg vil oppfordre alle, men spesielt den spanske regjeringen, til å legge nøye merke til språket, strategien og retningen izquierda abertzale nå tar. Dette er en reell mulighet for fred og for en fundamental endring i forholdet mellom Baskerland og den spanske stat, sier Adams.

An Phoblacht: Adams welcomes political developments in Basque Country

pressemelding:

Norge-EHL - AZ, 02/17/2010 - 14:55
LA IZQUIERDA ABERTZALE GJENTAR OPPFORDRING OM FORHANDLINGER








I en omfattende erklæring som ble lansert 16. februar tar den baskiske venstresiden, på folkemunne kjent som La izquierda abertzale, et oppgjør med egne feil og mangler, og gjentar oppfordringen om forhandlinger med de spanske og franske statene.

De viktigste hovedtrekkene i erklæringen er:
  • Ønske om å prøve den videre skjebnen til Baskerland gjennom folkeavstemning. Izquierda abertzale forplikter seg til å respektere ethvert resultat hvis folket får uttrykke viljen sin gjennom frie valg.
  • Håp om å få delta i konvensjonell politikk og adgang til de demokratiske institusjonene. Izquierda abertzale representerer mellom 10 og 15 prosent av elektoratet som i dag ikke har noe legalt politisk parti.
  • En fornyet forpliktelse til å avstå fra vold og utelukkende benytte fredlige og demokratiske midler i den videre politiske kampen.
  • En ny forhandlingsprosess som inkluderer alle politiske parter, med Mitchell-prinsippene som ledesnor.
Du kan lese et engelsk sammendrag her eller erklæringen i sin helhet her.

internasjonalt:

Norge-EHL - IG, 02/14/2010 - 00:49
EN UKES SOLIDARITET

6. - 13. februar gikk den internasjonale solidaritetsuka for Baskerland av stabelen for tredje gang. I en rekke land ble det avholdt ulike markeringer, demonstrasjoner og informasjonsmøter for å rette fokus på konflikten og mulige utveier.

Den baskiske uavhengighetsbevegelsen har knyttet kontakter med solidariske miljøer i en rekke land i Europa og Latin-Amerika som på ulike vis har deltatt i den felles solidaritetsuka.

I Irland står solidaritetsarbeidet for baskerne spesielt sterkt. Hver uke rapporterer den irske solidaritetskomiteen om aktuelle nyheter fra Baskerland i radioprogrammet Basque Info. Denne uka var de spesialsending med intervjuer med ulike aktivister som deltok i solidaritetsuka. Programmet kan lastes ned gratis her: Basque info 11. februar.

I Oslo ble solidaritetsuka marker med et dagsseminar på Litteraturhuset. Møtet ble gjestet av representanter for organisasjonene Etxerat og Askatasuna, samt det forbudte venstrepartiet Batasuna.


invitasjon til seminar:

Norge-EHL - AL, 01/18/2010 - 11:30
KOM PÅ BASKERLAND-SEMINAR PÅ LITTERATURHUSET 12. FEBRUAR

Baskerland, nasjonen som i dag er delt mellom Frankrike og Spania, har vært gjenstand for en av Europas mest opprivende politiske og væpnede konflikter de siste femti årene. Femogtredve år etter Franco-fascismens fall er baskerne fortsatt målskive for spanske statlige overgrep. Spanske myndigheter stenger aviser og radiokanaler, forbyr partier og sosiale organisasjoner og torturerer og fengsler politiske aktivister med krigen mot terror som påskudd.

Rundt åtte hundre baskere sitter fengslet i spanske og franske fengsler. De politiske fangene får ikke sone nær sine hjemsted, men sendes til fengsler langt unna så det skal bli dyrt og vanskelig for pårørende å besøke dem.

En nylig meningsmåling viser at 71% av befolkningen i spansk Baskerland har sterk mistillit til selvstyreregjeringen etter at det spanske sosialistpartiet grep makten etter det omstridte regionale valget i mars i fjor. Over 9% av stemmene ved valget ble annullert fordi de ble avgitt til forbudte baskiske partier. Den sterke politiske mistilliten er uttrykk for et alvorlig demokratisk underskudd. Er det nødvendig med en politisk og institusjonell nyorientering for å oppnå sosial stabilitet i Baskerland?

Som en del av den internasjonale solidaritetsuka for Baskerland inviterer vi til seminar på Litteraturhuset. Det blir foredrag ved en representant for den baskiske organisasjonen Etxerat, samt visning av dokumentarfilmen Itsasoaren Alaba.

Litteraturhuset, Nedjma-salen, fredag 12. februar kl. 18.00. Arrangementet er åpent og gratis. Arrangementet på Facebook.

video:

Norge-EHL - OG, 01/14/2010 - 13:22
ARNALDO OTEGI: NØDVENDIG MED NYE FORHANDLINGER

Arnaldo Otegi er tidligere Batasuna-talsmann og en av de mest prominente lederne på den baskiske venstresiden. Han oppfordrer til nye runder med forhandlinger for å løse konflikten i Baskerland.

Otegi var en av dem som ble arrestert da Guardia Civil stormet et fagforeningskontor i Donostia (San Sebastian) tirsdag 13. oktober i fjor. De til sammen ti arresterte sitter fortsatt fengslet anklaget for forsøk på å reorganisere en forbudt organisasjon.

I denne videoen snakker Otegi om de viktige utfordringene uavhengighetsbevegelsen står overfor og hva slags strategi som er nødvendig for å nå målet om en demokratisk løsning på konflikten og etableringen av et fritt, uavhengig og demokratisk Baskerland.


presseklipp:

Norge-EHL - L, 12/26/2009 - 15:34
SAKEN MOT EGUNKARIA OPPRØRER

Lørdag 19. desember demonstrerte opp mot 25.000 mennesker mot rettssaken mot den baskiske avisen Egunkaria i Bilbao. Rettssaken, som er pauset fram til januar, begynner så smått å få oppmerksomhet i Norge.

Sju år etter stengingen av verdens eneste baskiskspråklige dagsavis, Egunkaria, fortsetter rettsprosessen mot avisledelsen. Det skjer selv om spanske myndigheter har innrømmet at det ikke foreligger bevis for noe som helst kriminelt.

Til tross for kulde og hjemmekamp for fotballklubben Athletic Bilbao, deltok mer enn 25 000 mennesker i en demonstrasjon til støtte for de tiltalte i Egunkaria-saken lørdag 19. desember. Demonstrasjonen var støttet av alle viktige aktører i baskisk politikk, fra det konservative PNV til det forbudte venstrepartiet Batasuna.

Egunkaria International: Masses of people attend rally in support of Egunkaria in Bilbao

Nrk Sámi radio: Skrev på morsmålet - risikerer terrordom

Galdu: Spania: Ytringsfrihet under angrep

Frontlinjer: Avisfolk terrortiltalt i Baskerland





pressemelding:

Norge-EHL - AL, 12/14/2009 - 22:57
ET ENESTESTÅENDE ANGREP PÅ TRYKKEFRIHETEN

I morgen 15. desember begynner rettssaken rundt den baskiske avisen Egunkaria. Saken er enestående i europeiske sammenheng og et grovt angrep på pressefriheten som krever internasjonal oppmerksomhet.

Avisen Egunkaria ble startet i 1990 og var verdens eneste avis skrevet utelukkende på baskisk inntil den ble stengt. På ordre fra den spanske spesialdomstolen Audiencia Nacional ble avisen stengt og ti mennesker arrestert i februar 2003, i en operasjon utført av det spanske paramilitære politiet Guardia Civil. Fem av de arresterte hevdet i etterkant at de ble torturert mens de satt fengslet under den spesielle varetektsordningen «incommunicado». Domstolen hevder de arresterte er medlemmer av ETA, en væpnet organisasjon som kjemper for baskisk uavhengighet og som er definert som en terrororganisasjon. Avisfolkene selv avviser en hver befatning med ETA. De tiltaltes anklager om tortur har aldri blitt etterforsket.

– Dette er bare et av flere eksempler på hvordan den spanske staten nekter baskerne rettigheter vi nordmenn tar som en selvfølge. Trykkefriheten og organisasjonsfriheten er konstant truet i Baskerland, sier Brage Aronsen i Fritt Baskerland.

Aronsen viser til en rekke forbud mot politiske partier og sosiale organisasjoner de siste årene. Han nevner også avisen Egin, som ble stengt under liknende forhold i 1998.

– Egunkaria er ikke den første baskiske avisen som blir stengt av spanske myndigheter. De klistrer terrorismestemplet på alt de ikke liker for å kneble en legitim politisk bevegelse, sier Aronsen.



I oktober 2003 utførte Guardia Civil en operasjon rettet mot Egunkarias finansielle apparat. Åtte mennesker ble arrestert og holdt incommunicado. Nå sitter fem av avisens medarbeidere på tiltalebenken anklaget for terrorisme. De risikerer mellom 14 og 15 års fengsel. Prosessen mot Egunkaria har gjentatte ganger blitt fordømt av viktige internasjonale aktører, inkludert FN, Amnesty International og Reporters without borders.

– Egunkaria-saken er som et kaldt gufs fra Franco-tiden. I en stat der det paramilitære politiet arresterer og torturerer medlemmer av en avisredaksjon er det grunn til å sette alvorlige spørsmålstegn ved demokratiets kår, sier Aronsen.

For mer informasjon om saken og de tiltalte, kontakt:

Ainara Mendiola
Coordinator of the international campaign in favour of Egunkaria
Martin Ugalde Kultur Parkea
20160 Andoain, Gipuzkoa (Basque Country)
e-mail: egunkaria.press@gmail.com
Office number: (00 34) 943 300 600 / 00 34 655 73 76 64
Website: www.egunkaria.info/international

Les også EITB: Ex-MD of 'Egunkaria' does not expect guilty verdict

intervju:

Norge-EHL - AL, 12/07/2009 - 16:52
IGNORERER FREDSUTSPILL

Skjerpet: Madrid har besvart et fredsinitiativ fra baskisk venstreside med arrestasjoner. - Valget står mellom Sri Lankas vei, eller Nord-Irland og Sør-Afrikas vei, sier Batasuna-talsmann Gorka Elejabarrieta.

Av Sissel Henriksen, Klassekampen.

14. november la den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen i Baskerland fram en uttalelse om sin nye strategi.

Den såkalte «abertzale-venstre»-bevegelsen tar i uttalelsen til orde for en demokratiprosess med «fullstendig fravær av voldsbruk» basert på dialog og folkelig deltakelse, og med en uavhengig baskisk stat som mål.

De tar også til orde for at en baskisk fredsprosess skal skje i tråd med de såkalte Mitchell-prinsippene, oppkalt etter den amerikanske senatoren George Mitchell, som meglet i fredsprosessen i Nord-Irland.

Mitchell-prinsippene forplikter blant annet partene til demokratiske og utelukkende fredelige virkemidler for å løse politiske konflikter.

Madrid motarbeider

- Spanske myndigheter ønsker ikke en fredelig løsning, og har gjort sitt beste for å stoppe initiativet ved å starte en bølge av trakassering, sier Gorka Elejabarrieta, talsmann for det forbudte separatistpartiet Batasuna.

Parallelt med fredsutspillet har nemlig spanske myndigheter trappet kraftig opp rettsforfølgelsen av baskiske venstreaktivister.

I forkant av lanseringen av initiativet arresterte politiet ti framtredende medlemmer av den radikale uavhengighetsbevegelsen, blant dem sentrale forhandlere i forrige fredsprosess, som tidligere Batasuna-leder Arnaldo Otegi.

Forrige tirsdag ble 36 aktivister arrestert, mistenkt for medlemskap i den forbudte ungdomsorganisasjonen Segi. Arrestasjonene ble utført i de tre provinsene i Baskerland, samt i Navarra, den fjerde baskiske provinsen i Spania. 31 av de arresterte er fortsatt fengslet, anklaget for å ha støttet en terrororganisasjon.

- Segi er ikke terrorister, men en vanlig, radikal ungdomsorganisasjon, som Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom i Norge, sier Elejabarrieta, og viser til at arrestasjonene skjer etter at FN for et par uker siden oppfordret Spania til å vise tilbakeholdenhet i behandlingen av baskiske opposisjonelle.

- Slike konflikter kan løses på ulike vis. Valget står mellom Sri Lanka-metoden og den metoden som ble brukt i Nord-Irland og Sør-Afrika. Vi ønsker den siste, understreker Elejabarrieta.

Tøffe fengslingsforhold

De arresterte ungdommene er blitt fengslet under den særskilte varetektsordningen «incommunicado», en varetektsfengslingsmetode som Amnesty International 15. september i år fordømte, og som Amnesty oppfordret Spania til å avvikle.

Terrormistenkte kan holdes «incommunicado» i opp til 13 dager, uten at den mistenkte får snakke med uavhengig advokat eller lege, og uten at familien får vite hvor de er. Det er under slik varetektsfengsling mange rapporterer om mishandling og tortur, blant annet «waterboarding».

Sist lørdag demonstrerte tusener rundt om i Baskerland mot arrestasjonene, under paroler som avviste at ungdommene er terrorister, og krevde dem løslatt. Den største demonstrasjonen, i Bilbao, skal ha samlet 20.000.

Forfulgt venstreside

Den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen i Baskerland har blitt hardt slått ned på av spanske myndigheter over lang tid. Partier, aviser og ungdomsorganisasjoner har blitt forbudt på løpende bånd, anklaget for å ha bånd til den væpnete separatistbevegelsen ETA. At en organisasjon har nektet å eksplisitt ta avstand fra ETAs voldsbruk har vært nok til at de selv blir terrorstemplet. 10-15 prosent av velgerne i Baskerland har stått uten alternativ i valg etter at partiene de støttet har blitt forbudt.

ETA, som ble grunnlagt under Franco-diktaturet for å bekjempe den grove undertrykkingen av baskerne, er terrorlistet av både EU og USA, og har ifølge spanske myndigheter over 800 liv på samvittigheten. Organisasjonen anses som sterkt svekket etter flere arrestasjoner de siste årene, men mistenkes for flere bombeangrep også i år.

Organisasjoner og partier i den ikke-voldelige baskiske uavhengighetsbevegelsen har tidligere holdt hardt på at de ikke vil mene noe om ETAs voldsbruk, og har bare gjentatt at konflikten først og fremst er politisk, og må løses politisk. Heller ikke i den nye uttalelsen tar uavhengighetsbevegelsen eksplisitt avstand fra ETAs voldsbruk. At de i uttalelsen så entydig fastslår at de er mot all bruk av vold, kan likevel tolkes som et krystallklart signal også til ETA om at bevegelsen mener at volden må opphøre.

Dette er et signal spanske myndigheter så langt har valgt å overhøre.

Artikkelen er skrevet av Sissel Henriksen. På trykk i Klassekampen fredag 4. desember 2009.

erklæring:

Norge-EHL - L, 11/28/2009 - 12:26
FRÅSEGN FRÅ GERNIKA-NETTVERKET FOR SJØLVBESTEMMING

Meir enn to år sidan, og nøyaktig 70 år etter bombinga av Gernika, skipa me, folkevalde representantar frå ulike europeiske land, Gernika-nettverket for sjølvbestemming i Baskarland.

Hensikten med nettverket er: Å fremja på internasjonalt og institusjonelt nivå anerkjennelsen av retten til sjølvbestemming i Baskarland. Og å drive lobbyverksemd til fordel for ei framforhandla løysing på den eksisterande politiske konflikten.

Den politiske situasjonen i Baskarland har ikkje bedra seg dei siste to åra. Massive arrestasjonar av politiske leiarar, lange fengselsstraffer mot politiske aktivistar, bruk av tortur, væpna handlingar fra ETAs side, politiokkupasjon, fleire sabotasjeaksjonar mot eigedom og personar, forbod mot politiske parti .... er dei tragiske konsekvensane av konflikten etter at forhandlingsprosessen feila.

I denne aktuelle situasjonen har den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen igjen vist sitt ønske om å overvinna hindringar og finna løysingar på denne tragiske konflikten. I dag er me heldigvis i stand til å erkjenna eit positivt skritt mot ei løsning av konflikten. Laurdag 14. november presenterte la izquierda abertzale [1], den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen, det dei kalte «Eit første skritt for ein demokratisk prosess: Uavhengighetsbevegelsens prinsipper og mål». I dette dokumentet forpliktar bevegelsen seg til ein «demokratisk prosess» som «Må utviklast utan nokon formar for vold eller innblanding, med bruk av politiske og demokratiske verkemiddel aleine». Det fastslår også at ein prosess for fleirpartsamtalar «må gjennomførast i samsvar med Mitchell-prinsippa»[2].

Dokumentet fortset med å seie at «Den resulterande avtalen må garantera at alle politiske prosjekt skal kunna forsvarast med like moglegheiter og utan eksternt press eller innblanding. Viljen til majoriteten av dei baskiske borgarane, uttrykt gjennom folkerøystinga, må implementerast».

Me, medlemmene av Gernika-nettverket, ønskjer velkommen og applauderer initiativet frå den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen. Me trur at denne uttalelsen mogleggjer eit positivt scenario for dialog og avtale.

Alle involverte partar i konflikten, og spesielt den spanske stat, bør reagera positivt til initiativet og bør engasjere seg i en multilateral avtale som er basert på dialog, fredelige og demokratiske middel, og lar baskarane bestemme fritt over framtida si.

Me krevjer umiddelbar lauslating av Arnaldo Otegi og alle medlemmer av den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen som har blitt arrestert dei siste årene på grunn av dei politiske aktivitetane dei har delteke i, inkludert tidlegare parlamentarikarar, lokale tillitsvalde og tidlegare parlamentsmedlem Karmelo Landa, som UN Working Group on Arbitrary Detention har krevd frigjeve.

Me beklager den siste politioperasjonen mot dusinvis av baskiske ungdomsaktivister. En fredelig og varig løysing i Baskarland vil berre bli oppnådd når alle borgernes sivile og politiske rettigheter blir fullt og skikkelig respektert.

Til slutt vil me, parlamentsmedlemmer og folkevalde frå heile Europa, fornya vårt løfte om å jobba nasjonalt og internasjonalt for ei fredelig og demokratisk løysing på konflikten i Baskarland. Difor oppfordar me alle våre kollegarer rundt i Europa og Amerika, parlamentsmedlemmer og valde representantar, til å fremja ein demokratisk fredsprosess for å løysa den pågåande konflikten i Baskarland basert på baskarane sin rett til å avgjera si eiga framtid.

26. november 2009

http://gernikanetwork.blogspot.com

1] Ordet Abertzale er knytt til ein bestemt måte å forstå baskisk nasjonalisme som ei progressiv og internasjonalistisk rørsle som involverer eit bredt spekter av organisasjonar som politiske parti, fagforeiningar, kulturelle organisasjonar, og betydelige delar av kvinnerørsla, miljørørsla og internasjonale rørsler, som trur på frigjeringa av Baskarland.

2] Oppkalt etter den amerikanske senatoren George Mitchell, var Mitchell-prinsippa ein avtalemellom dei irske og britiske myndigheitene og dei politiske partia involvert i den irske fredsprosessen. Blant annet forplikta prinsippa deltakarane til å bruka demokratiske og utelukkende fredelige middel for å løysa politiske problem.

for den leselystne:

Norge-EHL - OG, 11/19/2009 - 16:19
BØKER OM BASKERLAND

Etter flere henvendelser fra folk som vil lære mer om Baskerland og den politiske konflikten legger vi ut noen anbefalinger av relevante bøker om emnet. Det er relativt lite litteratur om det baskiske problem tilgjengelig på engelsk og enda mindre som er å få kjøpt i Norge. De tre bøkene vi har plukket ut beskriver Baskerland fra hvert sitt utgangspunkt og danner sammen et variert bilde av Baskerland og baskernes krav om uavhengighet.

Matxinada - Basque nationalism and radical basque youth movements

Av Eoin Ó Broin

Matxinada er skrevet av Eoin Ó Broin, forfatter, analytiker og medlem av irske Sinn Féin. Bokas innledende del gir en grundig og god introduksjon til det baskiske problem og den historiske konflikten mellom baskerne og de spanske og franske statene. I et Europa der ungdom i stadig mindre grad interesserer seg for politikk synes tendensen stikk motsatt i Baskerland.

I tillegg til en detaljert gjennomgang av viktige hendelser fra sekstitallet og frem til i dag gir Broin leseren et unikt innblikk i den unge politiske og kulturelle bevegelsen for baskisk uavhengighet. Boka er antakelig den beste engelskspråklige boka om den baskiske uavhengighetsbevegelsen og anbefales på det varmeste.

Engelsk | 289 sider.
Tilgjengelig hos Rød Ungdoms nettbutikk


The Basque history of the world

Av Mark Kurlansky

Mark Kurlanskys bok om verdenshistorien sett fra baskisk perspektiv er sannsynligvis den mest kjente boka om baskerne og Baskerland. Kurlansky fokuserer mye på baskernes historie fra før konflikten med Spania og Frankrike brøy ut og boka er generelt mer kulturelt orientert enn politisk.

Det er allikevel en svært lesevennlig bok og en spennende skildring av baskernes politiske, sosiale, kulturelle, språklige, ja til og med kulinariske historie.

Engelsk | 400 sider.
Tilgjengelig hos Bokkilden


Basque Nationalism and the Spanish State

Av Andre Lecours

I denne boka gransker forfatter Andre Lecours den moderne baskiske nasjonalismen og hvordan de ulike fasene i den spanske statsdannelsen har preget den. Boka drøfter også den indre dynamikken i den baskiske selvstyreregjeringen og dens internasjonale forbindelser.

I bokas siste del drøftes forskjeller og likheter mellom den baskiske uavhengighetsbevegelsen og liknende bevegelser i land som Skottland, Flandern og det mer nærliggende Catalonia.

Engelsk | 256 sider.
Tilgjengelig hos Bokkilden

Páginas

Suscribirse a Askapena agregador: EH Lagunak (No)
randomness